NorskRediger

SubstantivRediger

aura

  1. strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
    Hun hadde en magisk aura.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein aura auraen auraer auraene (nynorsk)
en aura auraen auraer auraene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.



FranskRediger

UttaleRediger

SubstantivRediger

aura f (flertall auras)

  1. aura

VerbRediger

aura

  1. bøyningsform av avoir