ateist

Norsk

Substantiv

ateist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person som avviser at det eksisterer noen gud, som bekjenner seg til ateisme

   Han hadde vært ateist siden han ble døpt.

Etymologi

ateisme + -ist

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ateist	ateisten	ateistar	ateistane	(nynorsk)
en ateist	ateisten	ateister	ateistene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person som avviser at det eksisterer noen gud

albansk: ateist sq(sq) dansk: ateist da(da) c engelsk: atheist en(en)

estisk: ateist et(et) svensk: ateist sv(sv) c

Se også

• agnostiker

Referanser

• «ateist» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «ateist» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Albansk

Substantiv

ateist

1. ateist

Dansk

Substantiv

ateist c

1. ateist

Estisk

Substantiv

ateist

1. ateist

Svensk

Substantiv

ateist c

1. ateist