apropos
Norsk
redigerAdverb
redigerapropos (bokmål/riksmål/nynorsk)
- når vi nå snakker om saken
- Ja, apropos moren din, hvordan går det med henne?
- beleilig
- Den kommentaren var ikke særlig apropos.
Etymologi
redigerFra fransk à propos («det som er fremsatt,foreslått»), fra fransk proposer («fremsette,foreslå»), fra latin proponere («fremsette,foreslå»)
Antonymer
redigerAnagrammer
redigerOversettelser
redigermens vi snakker om det
beleilig
Substantiv
redigerapropos n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- passende, beleilig kommentar til noe man snakker om
- Jeg nevner det bare som et apropos.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
apropos | aproposet | aproposer | aproposene | (bokmål/riksmål) |
apropos | aproposet | apropos | aproposa | (bokmål/riksmål) |
eit apropos | aproposet | apropos | aproposa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigersidekommentar