anstrenge
Norsk
redigerVerb
redigeranstrenge eller anstrenge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- legge inn ekstra innsats for å oppnå noe
- Ordene føles trege og konstruerte, og hun må anstrenge seg for å ikke lyve. – Hungerilden, Jerker Eriksson og Hakan Axlander-Sundquist
- Ordene føles trege og konstruerte, og hun må anstrenge seg for å ikke lyve.
- bli sliten av fysisk aktivitet
- «Mitt inntrykk er at amerikanerne er et folk som går med briller og tygger tyggegummi. Kanskje de må gå med briller fordi husene er så høye, og de anstrenger øynene for mye ved å se opp og ned på dem.» – År null, Ian Buruma
- «Mitt inntrykk er at amerikanerne er et folk som går med briller og tygger tyggegummi. Kanskje de må gå med briller fordi husene er så høye, og de anstrenger øynene for mye ved å se opp og ned på dem.»
Andre former
rediger- anstrengje (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å anstrenge, anstrenga | anstrenger | anstrengte | har anstrengt | anstreng, anstrenge, anstrenga | anstrengande | anstrengast | (nynorsk) |
å anstrenge | anstrenger | anstrengte | har anstrengt | anstreng | anstrengende | anstrenges | (bokmål/riksmål) |
Relaterte termer
redigerOversettelser
redigerlegge inn ekstra innsats for å oppnå noe
bli sliten av fysisk aktivitet
Referanser
rediger- «anstrenge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «anstrenge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
redigerVerb
redigeranstrenge