anklage
Norsk
redigerSubstantiv
redigeranklage m og f (bokmål), c (riksmål)
- påstand om at noen har gjort noe galt
Etymologi
redigerUttale
rediger(Nord-Trøndelag) IPA: ['ɑŋ.kɽɑ.gɛ] (tonem 2) (verb "å anklage" bruker tonem 1)
Synonymer
rediger(påstand om at noen har handlet urett) beskyldning
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
anklage | anklaga | anklager | anklagene | (bokmål) |
anklage | anklagen | anklager | anklagene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerpåstand om at noen har handlet urett
|
Referanser
rediger- «anklage» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «anklage» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).