anker
Norsk
redigerSubstantiv
redigeranker n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (sjøfart) redskap man kaster ut fra en båt for å la feste i havbunnen slik at båten ikke driver bort fra der man er
- (overført) et holdepunkt, noe sikkert og vedvarende
Synonymer
rediger(landfeste for båt) dregg
Faste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett bokmål, regelrett nynorsk) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit anker | ankeret | anker | ankera | (nynorsk) |
ankret | ankre | ankra | (bokmål) | |
anker | ankera | (bokmål) | ||
ankre | (bokmål) | |||
anker | ankeret | ankere | ankrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerredskap man kaster ut fra en båt
et holdepunkt
|
Referanser
rediger- «anker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «anker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).