anholde

Norsk

Verb

anholde (bokmål/riksmål)

1. (foreldet) spørre, formelt, om en gunstbevisning; be

   Jeg anholdt om hennes hånd.

2. på myndighetenes vegne frata noen friheten

   Vi anholdt de mistenkte ved grensa.

Etymologi

Fra nedertysk anholden («holde fast»)

Synonymer

• (spørre om gunst) be, anmode, spørre
• (frata frihet) arrestere, fange

Uttale

IPA: [a´nhål:ə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å anholde	anholder	anholdte	har anholdt	anhold	anholdende	anholdes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

på myndighetenes vegne frata noen friheten

dansk: anholde da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: aanhouden nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anhålla sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «anholde» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anholde» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).