anagram
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: anagram – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigeranagram n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lingvistikk) Et ord eller et uttrykk som er satt sammen ved å stokke om bokstavene i et annet ord eller uttrykk
Etymologi
redigerFra gresk anagramma, fra ana («på ny») + gramma («bokstav»)
Eksempler
rediger- Avledningsmanøver = Avdelingsnavn: Møre
- Kama Sutra = Austmarka
- Rivaliserende = Avleirende ris
- Somlepave = Av eplemos
- Sortimentsportefølje = Et strømlinjet posefór
Uttale
rediger
Grammatikk
rediger| Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| anagram | anagrammet | anagram | anagrammene | (bokmål/riksmål) |
| anagram | anagrammet | anagram | anagramma | (bokmål) |
| eit anagram | anagrammet | anagram | anagramma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||