allé

Se også: Allee, alle, og allée

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: allé og Wikipedia på nynorsk: allé – leksikonoppføringer

allé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Gate eller vei med trær på hver side av veien.

Etymologi

Fra fransk, av aller («gå»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein allé	alléen	alléar	alléane	(nynorsk)
ein allé	alleen	allear	alleane	(nynorsk)
en allé	alléen	alléer	alléene	(bokmål/riksmål)
allé	alleen	alleer	alleene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Gate med trær på begge sider

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)af dansk: alle da(da) c, allé da(da) c engelsk: avenue en(en) esperanto: aleo eo(eo)

fransk: allée fr(fr) f nederlandsk: laan nl(nl) mf, allee nl(nl) f spansk: avenida es(es) f tysk: Allee de(de) f

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

allé c

1. alle

---

Fransk

Uttale

• IPA: /a.le/
• SAMPA: /a.le/

Homonymer

• aller, allers, allez, allée, allées, allés → se aller
• allée, allées → se allée
• hâlé, hâlée, hâlées, hâlés → se hâler, hâlé

Verb

allé

1. bøyningsform av aller