alibi
Norsk
redigerSubstantiv
redigeralibi n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningsmannen. Ofte snakker man om at en persons alibi er vanntett (sikkert).
Etymologi
redigerAvledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
alibi | alibiet | alibier | alibiene | (bokmål/riksmål) |
alibi | alibiet | alibi | alibia | (bokmål/riksmål) |
eit alibi | alibiet | alibi | alibia | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerbevis for oppholdssted
Dansk
redigerSubstantiv
redigeralibi n
Engelsk
redigerSubstantiv
redigeralibi (flertall: alibis)