adressere

Norsk

Verb

adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sette adresse på, angi hvor noe skal sendes
2. (overført, oftest i passiv form) være myntet på; være rettet til

   Det var et dårlig skjult stikk adressert til meg!

Etymologi

Fra latin directus, perfektum partisipp av dirigere («rette (til)»), via gammelfransk drecier og fransk adresser, à + dresser

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å adressere, adressera	adresserer	adresserte	har adressert	adresser, adressere, adressera	adresserande	adresserast	(nynorsk)
å adressere	adresserer	adresserte	har adressert	adresser	adresserende	adresseres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

sette adresse på

dansk: adressere da(da) engelsk: address en(en) finsk: osoittaa fi(fi) fransk: adresser fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: adresseren nl(nl) nordsamisk: adresseret se(se) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru svensk: adressera sv(sv) tysk: adressieren de(de)

Verb 2

adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ta opp, sette fokus på

Etymologi

Fra engelsk address

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å adressere, adressera	adresserer	adresserte	har adressert	adresser, adressere, adressera	adresserande	adresserast	(nynorsk)
å adressere	adresserer	adresserte	har adressert	adresser	adresserende	adresseres	(bokmål/riksmål)

Referanser

• «adressere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «adressere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Verb

adressere

1. adressere

Etymologi

Fra latin directus, perfektum partisipp av dirigere («rette (til)»), via gammelfransk drecier og fransk adresser, à + dresser