adressere

NorskRediger

VerbRediger

adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette adresse på, angi hvor noe skal sendes
  2. (overført, oftest i passiv form) være myntet på; være rettet til
    Det var et dårlig skjult stikk adressert til meg!

EtymologiRediger

Fra latin directus, perfektum partisipp av dirigere («rette (til)»), via gammelfransk drecier og fransk adresser, à + dresser

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å adressere, adressera adresserer adresserte har adressert adresser, adressere, adressera adresserande adresserast (nynorsk)
å adressere adresserer adresserte har adressert adresser adresserende adresseres (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger

Verb 2Rediger

adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ta opp, sette fokus

EtymologiRediger

Fra engelsk address

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å adressere, adressera adresserer adresserte har adressert adresser, adressere, adressera adresserande adresserast (nynorsk)
å adressere adresserer adresserte har adressert adresser adresserende adresseres (bokmål/riksmål)

ReferanserRediger

DanskRediger

VerbRediger

adressere

  1. adressere