ablegøye
Norsk rediger
Substantiv rediger
ablegøye m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- morsomt påfunn; spillopper
- Hun lo av ablegøyene hans.
Etymologi rediger
Muligens en sammenblanding av dansk abeløjer («apeløyer») og gøy
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ablegøye | ablegøya | ablegøyer | ablegøyene | (nynorsk) |
| ablegøye | ablegøyen | ablegøyer | ablegøyene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
pussig påfunn