Reimen

Tysk

Substantiv 1

Reimen m

1. reim, rem

Grammatikk

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	der Reimen	die Reimen
Genitiv	des Reimens	der Reimen
Dativ	dem Reimen	den Reimen
Akkusativ	den Reimen	die Reimen

Substantiv 2

Reimen n

1. det å rime (lage rim)

Grammatikk

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	das Reimen	die Reimen
Genitiv	des Reimens	der Reimen
Dativ	dem Reimen	den Reimen
Akkusativ	das Reimen	die Reimen

Substantiv 3

Reimen

1. bøyningsform av Reim