Diskusjon:Beve

Former og sammenhenger

• beva/bevet/bevde – har beva/bevet/bevd

Her dukker spørsmålet om hva vi ønsker å beskrive opp. Det er ingen tvil om at man på bokmål har lov til å skrive for eksempel

• Jeg bevde sånn som du har beva.

eller

• Da bevet jeg. Har du bevd noen gang?

Samtidig er det ingen tvil om at disse formene hører sammen i stilmessige eller språkhistoriske mønstre. Man velger gjerne en form og bruker den konsekvent gjennom en tekst. Altså:

• Jeg bevde sånn som du har bevd.
• Da beva jeg. Har du beva noen gang.

Dette kan beskrives slik:

• bever - bevde - har bevd
• bever - bevet - har bevet
• bever - beva - har beva

Men det er strengt tatt en overnormering. Bevde/har beva er noe som både forekommer og er lovlig.

Tilsvarende med hunnkjønn/felleskjønnsartikler:

På bokmål er det lovlig, og ganske vanlig å skrive:

• Jenta er en grei jente.

Det er også lovlig, men svært uvanlig, å skrive:

• Jenten er ei grei jente

Tradisjonelt hører ei sammen med -a og en med -en, men det er ikke innebygd i bokmålsnormalen.

Såvidt jeg kan se så har vi en del forskjellige fenomener som kan beskrives:

1. Normering i henhold til eksisterende normaler
2. Faktisk språkbruk
3. Stiltradisjoner.

Og jeg syns vi bør være så ambisiøse at vi beskriver alt sammen. Men hvordan? Se det har jeg ikke fundert ut. Bersvend 22. jul 2005 kl.09:43 (UTC)

Innlegg fra Vaktmester Gorgon (X)

I Bokmålsordboka står dette om bøyinga til ordet beve: v1 el. v3. Altså ville det ikke være noe galt av oss å bruke det oppsettet du forslår:

• beve - bever - beva - har beva
• beve - bever - bevet - har bevet
• beve - bever - bevde - har bevd

De to første bøyingsrekkene kalles v1 i Bokmålsordboka, og den siste kalles v3. Dermed kan du si at Bokmålsordboka også driver med overnormering, i og med at bøyingsrekkene blir presentert hver for seg. Det er, som du sier, strengt tatt ikke noe galt i å kombinere ulike bøyingsformer, og den som vil gjøre det, kan jo ta et ord fra den første rekka (f.eks. beva) og et ord fra den tredje rekka (f.eks. har bevd). Men et slikt oppsett kan fungere som ei rettesnor for dem som ønsker å bruke et mer konsekvent språk. Det kan likevel være et problem når det er veldig vanlig å "blande" ulike former som historisk sett har hørt sammen, som:

• en bok - boka

Dette er kanskje det vanligste blant unge som bor i Oslofjordområdet. Derfor kan en med et oppsett som dette:

• ei bok - boka - bøker - bøkene
• en bok - boken - bøker - bøkene

tolke det slik at det ikke er "tillatt" å skrive en bok - boka, noe som minner meg så altfor mye om hva læreren vår på ungdomsskolen lærte oss: "Har man sagt ei, må man si a. Men det stemmer jo ikke.

Derfor kunne det være en idé å ha "Normering i henhold til eksisterende normaler" og "Faktisk språkbruk/stiltradisjoner" i to atskilte bolker, der vi i den første bruker et enkelt (men kanskje forvirrende) oppsett der alle bøyingsformene er samla (slik at vi unngår problemet med ei bok - boka / en bok - boken), mens vi i avsnittet om "Språkbruk/stiltradisjoner" legger fram fastere normer, for eksempel samnorsk/riksmål/moderat bokmål.

Nå er problemet at det bare er riksmål som er fast normert gjennom rettskrivingsnormalen til Riksmålsforbundet. Det fins ikke noen tilsvarende "samnorsknormal", sjøl om Landslaget for språklig samling la fram et forslag til en "samlenormal" i 1966 (som jo er ei stund sia), som en finner på: http://sprakligsamling.no/samlenormalen/

Når det gjelder moderat bokmål, så veit jeg at riksmålsguru Tor Guttu har skrevet noen ordlister/ordbøker med noe han kaller "moderat bokmål", men disse bøkene har ikke jeg tilgang til, så jeg kan ikke sikkert si hva som står i dem.

Wiktionary er ei åpen og fri internettordbok. Vi sliter ikke med plassmangel (slik ordbøker i bokform gjør), så vi kan lage veldig omfattende artikler. Wiktionary har potensial til å bli den største norske ordboka som noen gang er lagd (om bare flere kunne bidra). Det kan bli den første ordboka som i ei og samme ordbok dekker:

1. rettskriving
2. definisjoner
3. språkbruk
4. etymologi
5. fremmedord
6. synonymer
7. oversettelser til fremmedspråk

m.m.

Wiktionary bør være fri for bokmålets og nynorskens språklige imperialisme, og dekke alternative rettskrivingsnormaler som riksmål, samnorsk, høgnorsk og andre, og dessuten alle mulige dialektale former. Norsk er ikke bare bokmål og nynorsk, og det bør Wiktionary vise. "Ta hele landet i bruk" er det et norsk parti som sier (riktignok ikke "mitt" parti), derfor bør det hos oss hete "Ta hele språket i bruk". Men for at ei slik omfattende orbok skal være brukbar, bør vi få lagd en skikkelig mal. Verken den som er foreslått eller den jeg bruker, er gode nok. X 22. jul 2005 kl.15:18