østerriker
Norsk rediger
Substantiv rediger
østerriker m (bokmål), c (riksmål)
Etymologi rediger
- Fra Østerrike.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
østerriker | østerrikeren | østerrikere | østerrikerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Person fra Østerrike
|
|