å
FlerspråkligRediger
Wikipedia på bokmål: å og Wikipedia på nynorsk: å – leksikonoppføringer |
BokstavRediger
- Bokstav i det latinske alfabetet.
NorskRediger
InterjeksjonRediger
å
- Brukt i utbrudd
- Å, så slem du er!
OversettelserRediger
SubjunksjonRediger
å
- Infinitivsmerke, brukes foran verb i infinitiv
- å løpe
OversettelserRediger
subjunksjon
SubstantivRediger
å m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- 29. bokstav i det norske alfabetet.
GrammatikkRediger
Bøyning (uregelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein å-en | å-en | å-ar | å-ane | (nynorsk) |
en å-en | å-en | å-er | å-ene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Substantiv 2Rediger
å m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei å | åa | åer | åene | (bokmål/nynorsk) |
en å | åen | åer | åene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
elv — se elv