å

Se også: A, a, á, à, Ä, ä, Å, å, a-, a+, og -a

Flerspråklig

Wikipedia på bokmål: å og Wikipedia på nynorsk: å – leksikonoppføringer

Bokstav

å (majuskel: Å)

1. Bokstav i det latinske alfabetet.

---

Norsk

Interjeksjon

å

1. Brukt i utbrudd

   Å, så slem du er!

Oversettelser

interjeksjon

tysk: Mensch de(de), ach de(de)

Subjunksjon

å

1. Infinitivsmerke, brukes foran verb i infinitiv

   å løpe

Oversettelser

subjunksjon

albansk: të, për të engelsk: to en(en) katalansk: a tsjekkisk: Infiniv merkes ved et suffiks, ikke med merke. dansk: at da(da) engelsk: to en(en) fransk: -er fr(fr), -re fr(fr), -ir fr(fr) gresk: να el(el) gresk: (suffiks) -σει nederlandsk: te nl(nl) ungarsk: (suffiks) -ni

islandsk: að is(is) italiensk: -are it(it), -ere it(it), -ire it(it) persisk: دَن (-dæn), تَن (-tæn) rumensk: a ro(ro) russisk: (suffiks) -ать, -ять, -еть, -ить skotsk: tae spansk: -ar es(es), -er es(es), -ir es(es) svensk: att sv(sv) fransk: oh fr(fr) tysk: zu de(de), -en de(de)

Substantiv

å m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. 29. bokstav i det norske alfabetet.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein å-en	å-en	å-ar	å-ane	(nynorsk)
en å-en	å-en	å-er	å-ene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2

å m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. elv

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei å	åa	åer	åene	(bokmål/nynorsk)
en å	åen	åer	åene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

elv — se elv

Referanser

• «å» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «å» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).