norsk
Norsk rediger
Substantiv rediger
norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
Uttale rediger
(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) norsk | norsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
Språk
|
|
Etymologi rediger
Dannet av adjektivet norsk (se under).
Beslektede termer rediger
- norsk (adjektiv)
Adjektiv rediger
norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
norsk | norsk | norsk | norske | norske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk rediger
- på godt norsk
Oversettelser rediger
fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
|
Etymologi rediger
Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
Dansk rediger
Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring |
Adjektiv rediger
norsk
Etymologi rediger
Substantiv rediger
norsk c
Svensk rediger
Adjektiv rediger
norsk
Etymologi rediger
- Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).