mot
Norsk rediger
Preposisjon rediger
mot (bokmål/riksmål/nynorsk)
- i retning til
- Jeg kjører mot dere nå.
- ikke for eller til fordel for
- De som ikke er med oss, er mot oss.
Se også rediger
Oversettelser rediger
Oversettelser
Substantiv rediger
mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
Andre former rediger
- mod (nynorsk)
Etymologi rediger
- Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) mot | motet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk rediger
Oversettelser rediger
styrke til å møte, eller overvinne frykt
Fransk rediger
Substantiv rediger
mot m (flertall mots)