men
Norsk rediger
Konjunksjon rediger
men
- (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
- han er liten, men sterk
- (innleder ny tankerekke)
Oversettelser rediger
konjunksjon
Substantiv rediger
men n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skade, kroppslyte
Uttale rediger
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
men | menet | men | menene | (bokmål/riksmål) |
men | menet | men | mena | (bokmål) |
eit men | menet | men | mena | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Engelsk rediger
Substantiv rediger
men
- Flertall av man
Karakalpakisk rediger
Pronomen rediger
men
Krimtatarisk rediger
Pronomen rediger
men
Turkmensk rediger
Pronomen rediger
men
Grammatikk rediger
nominativ | men |
---|---|
genitiv | meniň |
dativ | maňa |
akkusativ | meni |
lokativ | mende |
ablativ | menden |
Usbekisk rediger
Pronomen rediger
men
Uttale rediger
- IPA: [men]
Grammatikk rediger
nominativ | men |
---|---|
genitiv | mening |
dativ | menga |
akkusativ | meni |
lokativ | menda |
ablativ | mendan |