hovedvei
Norsk rediger
Substantiv rediger
hovedvei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- viktigste og ofte mest trafikkerte vei eller ferdselsrute
- (trafikk) (i bl.a. Sverige og Danmark) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt
Synonymer rediger
(vei med kryssende trafikk som har vikeplikt)
- forkjørsvei (offisielt i Norge)
- vei med forkjørsrett (i Finland)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hovedvei | hovedveien | hovedveiar | hovedveiane | (nynorsk) |
en hovedvei | hovedveien | hovedveier | hovedveiene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser rediger
- «hovedvei» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hovedvei» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.