først
Norsk rediger
Adverb rediger
først (bokmål/riksmål/nynorsk)
- nærmest opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
- om hendinger: faktisk, endelig, på det tidspunktet det skjedde
- Da onkel først kom, gjorde han stor lykke.
Andre former rediger
- fyrst (nynorsk)
Etymologi rediger
Av norrønt fyrst, superlativ av før.
Synonymer rediger
Antonym rediger
Se også rediger
Beslektede termer rediger
Oversettelser rediger
Oversettelser
Konjunksjon rediger
først (nynorsk)