eneste
Norsk rediger
Adjektiv rediger
eneste (bokmål/riksmål)
- som det bare finnes én av; som bare forekommer én gang
- De mistet sin eneste sønn i en bilulykke.
- Så deg løs - det er eneste gangen du blir myndig.
- som bare finnes i et lite, overskubart anta..
- De var de eneste gjestene i lokalet.
- alene om å skille seg ut / være verdt å legge merke til
- Det eneste som skjedde på hytta, var at Ola falt i vannet.
Andre former rediger
- einaste (nynorsk)
Uttale rediger
Etymologi rediger
Opprinnelig superlativ av ene
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
eneste | eneste | eneste | eneste | eneste | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
Oversettelser
Referanser rediger
- «eneste» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «eneste» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).