egentlig
Norsk rediger
Adjektiv rediger
egentlig (bokmål/riksmål)
- som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
Uttale rediger
(Østnorsk) ['eː.gɛn.tlɪ]
(Nord-Trøndelag) ['eːŋ.kʰlɪ]
Andre former rediger
Ordsoge rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
egentlig | egentlig | egentlig | egentlige | egentlige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
egentlig | mer egentlig | mest egentlig | (bokmål/riksmål) |
Synonym rediger
Antonym rediger
Omsetjingar rediger
eigentleg — sjå eigentleg
Adverb rediger
egentlig (bokmål/riksmål)
- som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.
- Han er egentlig snill.
Omsetjingar rediger
eigentleg — sjå eigentleg