du
- Se også: Du
Norsk rediger
Pronomen rediger
du
- personleg pronomen, annan person eintal: tilhøraren
- «skal du ikkje vitje mora di snart», spurde ho han undrande
Ordsoge rediger
Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Personlig pronomen andre person entall | ||||||||||
Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
du | deg | din | di | ditt | dine | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Refleksive pronomen, se seg
Omsetjingar rediger
Bretonsk rediger
Adjektiv rediger
du
- svart (farge)
Dansk rediger
Pronomen rediger
du (objektivt og refleksivt dig, possessivt din)
- du (personlig pronomen 2. person entall)
Se også rediger
- De (høflig)
- Tillegg:Pronomen i dansk
Verb rediger
du
Etymologi rediger
Esperanto rediger
Tallord rediger
du
Etymologi rediger
Fransk rediger
Artikkel rediger
du
- «til/av den»
- delingsartikkel, nyttast om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men omsetjast ofte ikkje til norsk
Etymologi rediger
Satt saman av preposisjonen de («fra», «av») og hankjønnartikkelen le («den», «det»)
Litauisk rediger
Tallord rediger
du
Luxembourgisk rediger
Pronomen rediger
du
Svensk rediger
Pronomen rediger
du
- du (personlig pronomen 2. person entall)
Tysk rediger
Pronomen rediger
du (akkusativ dich, dativ dir, genitiv deiner)
- du (personlig pronomen 2. person entall)
Se også rediger
- Sie (høflig)
Walisisk rediger
Adjektiv rediger
du