voll
Norsk rediger
Substantiv rediger
voll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- stykke jord med fast og jevn gressbunn
Etymologi rediger
Fra norrønt vǫllr («gresslette»)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein voll | vollen | vollar | vollane | (nynorsk) |
en voll | vollen | voller | vollene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
gresslette
|
|
Substantiv rediger
voll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi rediger
Fra nedertysk wal («demning»), fra latin vallum («forskansning»)
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein voll | vollen | vollar | vollane | (nynorsk) |
en voll | vollen | voller | vollene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
lang forhøyning av jord el. murverk
|
|