vinter

Norsk rediger

vinter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

en av de fire årstidene, mellom høst og vår i land med fire årstider, regnes i Norge fra 21. desember til 21. mars
- Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det.
  – «Grantreet», H.C. Andersen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein vinter	vinteren	vintrar	vintrane	(nynorsk)
vinter	vinteren	vintere	vinterne	(bokmål/riksmål)
vinter	vinteren	vintre	vintrene	(bokmål/riksmål)
vinter	vinteren	vintrer	vintrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.