utilfredshet
Norsk rediger
Substantiv rediger
utilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være utilfreds.
Etymologi rediger
Fra u- + tilfredshet eller utilfreds + -het.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) utilfredshet | utilfredsheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) utilfredshet | utilfredsheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym rediger
Oversettelser rediger
det å være utilfreds