Norsk rediger

Preposisjon rediger

utan

  1. som manglar, ikkje er til stades eller inneheld eller er kjenneteikna av, fri for
    Me reiste utan Mor.
    Han handla utan å tenkje.
  2. som ikkje tek del, bortsett fra
    Alle åt godt, utan Tante.
  3. innover frå noko ytre, frå eit omkringliggjande rom, frå naturen; utanfra
    Han kom utan fjorden.
  4. på andre sida av eit skile, i eit ytre, omkringliggjande rom, i naturen; utanfor
    Han stod utan døra.

Andre former rediger

Antonymer rediger

Omsetjingar rediger