usikkerhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
usikkerhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være usikker.
- Usikkerheten til spillerne var til å ta og føle på.
- (tellelig) Resultatet av å være usikker.
- Denne hypotesen oser av usikkerheter.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) usikkerhet | usikkerheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
usikkerhet | usikkerheta | usikkerheter | usikkerhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) usikkerhet | usikkerheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en usikkerhet | usikkerheten | usikkerheter | usikkerhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer rediger
Oversettelser rediger
egenskap
resultat