uforsiktighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
uforsiktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uforsiktig.
- Resultatet av å være uforsiktig.
Etymologi rediger
Antonym rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en uforsiktighet | uforsiktigheten | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål/riksmål) |
uforsiktighet | uforsiktigheta | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank