tun
- Se også: Tun
Norsk rediger
Substantiv rediger
tun n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
- På noen gårder får hønsene gå fritt på tunet.
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tun | tunet | tun | tunene | (bokmål/riksmål) |
tun | tunet | tun | tuna | (bokmål) |
eit tun | tunet | tun | tuna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
Dansk rediger
Substantiv rediger
tun c
Synonymer rediger
Tysk rediger
Verb rediger
tun (sterkt, tredjeperson entall presens tut, fortid tat, hjelpeverb haben, perfektum partisipp getan)
- gjøre
- Ich habe heute viel zu tun. – Jeg har mye å gjøre i dag.
Beslektede termer rediger
Usbekisk rediger
Substantiv rediger
tun
Etymologi rediger
- Fra urtyrkisk *tün
Grammatikk rediger
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | tun | tunlar |
genitiv | tunning | tunlarning |
dativ | tunga | tunlarga |
akkusativ | tunni | tunlarni |
lokativ | tunda | tunlarda |
ablativ | tundan | tunlardan |
Uttale rediger
- IPA: [tun]