Norsk rediger

Substantiv rediger

tull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Utsagn eller handlinger utført for å tulle.
  2. Noe som ikke har sammenheng eller gir mening.

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) tull tullet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

Avledede termer rediger

Oversettelser rediger

Substantiv 2 rediger

tull m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er tullet sammen

Etymologi rediger

Av verbet tulle.[1]

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tull tullen tullar tullane (nynorsk)
en tull tullen tuller tullene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer rediger

Oversettelser rediger

Verb rediger

tull

  1. bøyningsform av tulle

Referanser rediger



Svensk rediger

Substantiv rediger

tull c

  1. toll