treffe
Norsk rediger
Verb rediger
treffe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- komme i kontakt med, møte
- Jeg traff mannen din borte i gata.
- nå et mål, råke, skyte blink
- Eg trefte elgen i hjartet.
- hende tilfeldig
- Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.
- gjøre et valg
- Jeg har truffet en avgjørelse.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (sterkt i bokmål og uregelrett med sammentrekning i nynorsk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å treffe | treffer | traff | har truffet | treff | treffende | treffes | (bokmål/riksmål) |
å treffe, treffa | treffer | trefte | har treft | treff, treffe, treffa | treffande | treffast | (nynorsk) |
Synonymer rediger
Antonym rediger
Etymologi rediger
Oversettelser rediger
nå et mål, råke, skyte blink
støte på
|