ting
Norsk rediger
Substantiv 1 rediger
ting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- vanlig fyllord for ubestemt gjenstand, sak, greie
- opplegg, det som gjelder eller anbefales
- Hjelp deg selv, er tingen!
Det har jeg av fuglen lært.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Hjelp deg selv, er tingen!
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ting | tingen | ting | tinga | (nynorsk) |
en ting | tingen | ting | tinga | (bokmål) |
en ting | tingen | ting | tingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
gjenstand
Substantiv 2 rediger
ting n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
- stedet man brukte å gjøre dette på
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ting | tinget | ting | tingene | (bokmål/riksmål) |
ting | tinget | ting | tinga | (bokmål) |
eit ting | tinget | ting | tinga | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Verb rediger
ting
- bøyningsform av tinge
Dansk rediger
Substantiv rediger
ting c
- ting (alle betydninger)
Uttale rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
ting c
- ting (alle betydninger)