tilbakeholdenhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
tilbakeholdenhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være tilbakeholden.
- Resultatet av å være tilbakeholden.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheten | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (bokmål/riksmål) |
| tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheta | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Etymologi rediger
Fra tilbakeholden + -het.