tempo
Norsk rediger
Substantiv rediger
tempo n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (musikk) hastighet på musikk
- indikasjon på hvor fort eller sakte man gjør noe.
- (sjakk) en "tur"/et trekk; trekkforskprang, initiativ
Etymologi rediger
Fra italiensk
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, eller -i, -iene i bokmål/riksmål) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tempo | tempoet | tempi | tempiene | (bokmål/riksmål) |
tempo | tempoet | tempoer | tempoene | (bokmål/riksmål) |
tempo | tempoet | tempo | tempoa | (bokmål/riksmål) |
eit tempo | tempoet | tempo | tempoa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
hastighet på musikk
indikasjon på hvor fort eller sakte man gjør noe
tur/trekk i sjakk
Esperanto rediger
Substantiv rediger
tempo (flertall tempoj, akkusativ tempon, akkusativ flertall tempojn)