teller
Norsk rediger
Substantiv rediger
teller m (bokmål), c (riksmål)
- (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
- Person eller maskin som teller.
Andre former rediger
- teljar (nynorsk)
Etymologi rediger
Fra verbet å telle.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| teller | telleren | tellere | tellerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også rediger
Oversettelser rediger
tallet over brøkstreken i en brøk (matematikk)
en som teller
Verb rediger
teller (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av telle