takjlkaill
Norsk rediger
Substantiv rediger
takjlkaill m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et trøndersk dialektord for en pysete eller veik mannsperson.[1] Den tilsvarende hunkjønnsformen er takjlkjærring. Takjlkaill kommer fra ordet takjl eller tachl, som betyr tull. Når noen skriver ordet som tachl skal det allikevel uttales med kj-lyd.
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein takjlkaill | takjlkaill'n | takjlkailla | takjlkaillan | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Eksempel rediger
"Æ syns hainn e ein takjlkaill, æ." (Jeg synes han er en pyse, jeg)
Uttale rediger
Man uttaler ordet som det skrives, altså som ta-kj-l-ka-ill. Ill-lyden skal uttales med tykk l, og i-en skal "flyte sammen" med l-ene. Man må være obs på at man klarer å lage den litt rare lyden når kj-lyden skal etterfølges av en tykk l.
Synonymer rediger
Antonymer rediger
Tøffing, "morsjk", ordentlig
Oversettelser rediger
Område rediger
Trøndersk er en av Norges mest utbredte dialekter. Dialekten varierer veldig, men takjlkaill kan man finne igjen så si over alt. Den yngre garde bruker ordet svært sjelden, og i likhet med andre lite brukte dialektord er det i ferd med å forsvinne.