svik
Norsk rediger
Substantiv rediger
svik n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Tilfelle av at man går bort fra sitt ord/sitt løfte/sin tilhørighet.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
svik | sviket | svik | svikene | (bokmål/riksmål) |
svik | sviket | svik | svika | (bokmål) |
eit svik | sviket | svik | svika | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |