straffe
Norsk rediger
Substantiv rediger
straffe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei straffe | straffa | straffer | straffene | (nynorsk) |
| straffe | straffen | straffer | straffene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Verb rediger
straffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi straff
- (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
- Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å straffe, straffa | straffar | straffa | har straffa | straff, straffe, straffa | straffande | straffast | (nynorsk)
|
| å straffe | straffer | straffa | har straffa | straff | straffende | straffes | (bokmål)
|
| å straffe | straffer | straffet | har straffet | straff | straffende | straffes | (bokmål/riksmål) |