stråle
Norsk rediger
Substantiv rediger
stråle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lysstripe
- energibølge som går i rett linje
- tynn strøm av væske, damp e.l.
- (geometri) del av en rett linje, begrenset av et endepunkt
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein stråle | strålen | strålar | strålane | (nynorsk) |
| stråle | strålen | stråler | strålene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Verb rediger
stråle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gå ut fra, spre seg fra en kilde
- spesielt om lys og energi; sende ut stråler
- sende ut positive signaler
- Hun strålte av glede.
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å stråle, stråla | stråler | strålte | har strålt | strål, stråle, stråla | strålande | strålast | (nynorsk) |
| å stråle | stråler | strålte | har strålt | strål | strålende | stråles | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
spre seg fra kilde
Svensk rediger
Substantiv rediger
stråle c