stille
Norsk rediger
Adjektiv rediger
stille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- med liten eller ingen bevegelse
- Bilen sto stille.
- uten støy; med svak lyd
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Rundt om i alle saler og ganger var det lagt klede, for at man ikke skulle høre noen gå, og derfor var det så stille, så stille. Men keiseren var ikke død ennå.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
Avledede termer rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
stille | stille | stille | stille | stille | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
Uten støy
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb rediger
stille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
- Hun stilte seg i veien for bilen.
- Tilveiebringe noe påkrevd
- Jeg stiller kausjon.
- Justere noe
- Kan du stille klokka?
- Stanse, dempe noe
- Jeg trenger å stille sulten.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å stille | stiller | stilte | har stilt | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
å stille | stiller | stilte | har stilt | still, stille | stillande | stillast | (nynorsk) |
å stille | stiller | stillet | har stillet | still | stillende | stilles | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
Avledede termer rediger
henstille, innstille, forestille, fremstille, omstille, utstille
Oversettelser rediger
Anbringe noe, plassere
Stanse noe
Dansk rediger
Adjektiv rediger
stille
Verb rediger
stille