Se også: Stein

Norsk rediger

Substantiv rediger

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fast, hard, mineralsk masse
    Det var mye stein i åkeren.
  2. klump eller fragment av samme
    Det sto en stein på grava.

Andre former rediger

  • sten (bokmål/riksmål)

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykk rediger

Beslektede termer rediger

Avledede termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stein steinen steinar steinane (nynorsk)
en stein steinen steiner steinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) stein steinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger


Adjektiv rediger

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
    Gutten var både full og stein.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stein stein steint steine steine (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer rediger

Oversettelser rediger