statsborgerskap
Norsk rediger
Substantiv rediger
statsborgerskap n (bokmål/riksmål)
- det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat
Andre former rediger
- statsborgarskap (nynorsk)
Etymologi rediger
Av statsborger + -skap.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapene | (bokmål/riksmål) |
statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapa | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
lovlig borger av en bestemt stat
|
|