start
Norsk rediger
Substantiv rediger
start m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Begynnelse på noe.
- Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein start | starten | startar | startane | (nynorsk) |
en start | starten | starter | startene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
Verb rediger
start (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av starte
Engelsk rediger
Substantiv rediger
start (flertall: starts)
- start, begynnelse på noe
- rykk, umiddelbar start på noe
- start, startsted, begynnelsepunktet på noe, f.eks. en konkurranse
Verb rediger
start (tredje person entall presens starts, presens partisipp starting, preteritum og perfektum partisipp started)
Synonymer rediger
- (begynne) begin