spurte
Norsk rediger
Verb rediger
spurte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- øke hastigheten opp mot det maksimale
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å spurte, spurta | spurtar | spurta | har spurta | spurt, spurte, spurta | spurtande | spurtast | (nynorsk)
|
å spurte | spurter | spurta | har spurta | spurt | spurtende | spurtes | (bokmål)
|
å spurte | spurter | spurtet | har spurtet | spurt | spurtende | spurtes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
Beslektede termer rediger
Oversettelser rediger
Verb rediger
spurte
bøyningsform av spørre