slegge

Norsk

Verktøyet slegge

Substantiv

slegge m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (verktøy) tung hammer med langt skaft, konstruert for kraftige slag
2. (sport) stålkule festet til en wire og med et grep i den andre enden av denne, brukt i friidrett

Etymologi

Fra norrønt sleggja

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
slegge	slegga	slegger	sleggene	(bokmål)
slegge	sleggen	slegger	sleggene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

verktøy

dansk: forhammer da(da) c engelsk: sledgehammer en(en) finsk: leka fi(fi) fransk: marteau de forgeron fr(fr) m, masse fr(fr) f italiensk: mazza it(it) f

nederlandsk: voorhamer nl(nl) m russisk: кувалда ru(ru) (kuválda) f spansk: almádena es(es) f svensk: slägga sv(sv) c tysk: Vorschlaghammer de(de) m

stålkule med wire og grep

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: hammer en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: slägga sv(sv) c tysk: Hammer de(de) m