Norsk rediger

 
Animasjonsfremstillling av sjonglering.

Verb rediger

sjonglere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å kaste flere ting opp i lufta, for å så ta dem imot igjen og gjenta dette kontinuerlig, som underholdning.
    Klovnen brukte appelsiner til å sjonglere med.
  2. (overført) Å koordinere flere ting, ha oversikt over eller klare flere ting på en gang.

Etymologi rediger

Fra latin joculari («å spøke»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer rediger

Avledede termer rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sjonglere, sjonglera sjonglerer sjonglerte har sjonglert sjongler, sjonglere, sjonglera sjonglerande sjonglerast (nynorsk)
å sjonglere sjonglerer sjonglerte har sjonglert sjongler sjonglerende sjongleres (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger