sjonglere
Norsk rediger
Verb rediger
sjonglere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å kaste flere ting opp i lufta, for å så ta dem imot igjen og gjenta dette kontinuerlig, som underholdning.
- Klovnen brukte appelsiner til å sjonglere med.
- (overført) Å koordinere flere ting, ha oversikt over eller klare flere ting på en gang.
Etymologi rediger
Fra latin joculari («å spøke»)
Uttale rediger
Synonymer rediger
Avledede termer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sjonglere, sjonglera | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler, sjonglere, sjonglera | sjonglerande | sjonglerast | (nynorsk) |
å sjonglere | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler | sjonglerende | sjongleres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
kaste flere ting opp i lufta for å ta imot igjen, underholdning
koordinere flere ting samtidig
|