sjåfør
Norsk rediger
Substantiv rediger
sjåfør m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (yrke) En person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods; yrkessjåfør.
- En person som kjører bil, uavhengig av om personen har transport som yrke.
Etymologi rediger
Fra latin calefacere, via fransk chauffer («varme opp»), og hadde opprinnelig meningen fyrbøter (på damplokomotiv).
Avledede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sjåfør | sjåføren | sjåførar | sjåførane | (nynorsk) |
en sjåfør | sjåføren | sjåfører | sjåførene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
person med det å kjøre som jobb
person som kjører bil