Norsk rediger

Substantiv rediger

rygg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

 
Illustrasjon av menneskets rygg fra Gray's Anatomy.
  1. (anatomi) området mellom nakken og hoften - hos mennesket på baksiden, hos de fleste dyr på oversiden av kroppen
  2. (sport) kort for ryggsvømming
    Hun er norgesmester i 200 meter rygg.
  3. Baksiden av noe, f.eks. en bok.
  4. (geografi) Om landskap, noe som reiser seg i landskapet, f.eks. åsrygg.

Synonymer rediger

ås

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rygg ryggen ryggar ryggane (nynorsk)
en rygg ryggen rygger ryggene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Verb rediger

bøyningsform av rygge

Referanser rediger